Nye løypetraseer er klar:

Drøfting av ny løypeavtale i gang

 

Publisert: 15. oktober 2011

Skrevet av: Frode Vassenden

 

Storli Hytteeierforening forhandler nå med grunneierne innerst i Storlidalen om en ny avtale om preparering av skiløyper i hytteområdet og over grunneiernes eiendommer oppover mot fjellet. Den forrige femårsavtalen gikk ut i påsken i år, og utsiktene for at partene kommer til enighet om en ny avtale, synes nå å være stor. Så stor at enkelte omlegginger av de gamle løypetraseene allerede er satt ut i livet.

 

I Storlidalen har hytteeierne siden 2007 hatt en avtale med grunneierne som har gitt tillatelse til oppkjøring av løyper på grunneiernes teiger. Dette har vært til stor glede for oss som bruker Storlidalen om vinteren.

 

Et godt løypenett nede i dalen er en god hjelp for å komme seg fra hyttene og opp på fjellet. Barn, barnefamilier og andre med skiferdigheter i divisjonene under Rune Gjeldsten kan komme seg ut og nyte naturen. Trimmere med lett utstyr kan kombinere hyttehelg og naturopplevelser med treningen.

 

Dessuten er belastningen og slitasjen på løypenettet etterhvert ganske stor på enkelte strekninger i topp-sesongene. Uten maskinkjørning ville vi fått hullete og farlige løyper som var fine til jibbing, men dårlige til tur. Og mens private skiturer ifølge Friluftsloven kan legges hvor som helst i terrenget uten søknad, så trengs grunneiers tillatelse til å drive organisert og motorisert løypelegging.

 

Ny avtale drøftes

 

Avtalen fra 2007 gikk ut i april i år. En ny avtale må derfor signeres for kommende sesong, og for årene som kommer. Sammen med grunneierne har hytteeierforeningen/løypelaget nå startet dette arbeidet.

 

Lørdag 8. oktober startet denne jobben med en befaring. Nesten alle grunneierne var representert, med Olaf Liabø, Thorvald Storli, Ola Storli, Leif Helmersen og Hallvard Storli. Grunneieren på Gjelhaugen, Kirsti Storli Jensen, bor i Harstad og var av naturlige grunner ikke tilstede. Fra hytteeierforeningen stilte Erling Haug og Frode Vassenden. Det var hovedløypene langs dalen som var i fokus.

 

Mesteparten av løypenettet var det helt problemfritt å enes om trasé på. De fleste løypene kommer til å gå hvor de har gått før.

 

En forbedring fra i år er at det nå blir kontinuerlig kjøring langs skiløypa fra Storli til Bårdsgården på nordsida av veien. Olaf Liabø har gitt tillatelse til kjøring over hans teiger der. Det øker kvaliteten på løypa og senker kostnadene til brøyting. Men det betyr også at det ikke lenger vil være nødvendig å bruke Krokåtveien og Hesjingveien til transport av løypemaskin forbi Liabø sin teig. Dermed blir ikke disse veiene tråkket med maskin av løypelaget, kun med tilfeldig transportkjøring med scooter.

 

Omdiskutert trasé

 

Men løypa nede i dalen har vært mye omdiskutert de siste årene. For noen år siden gikk løypa fast på sørsida av veien. Den dekket transportbehovet for hyttene nedenfor og langs veien inn til Storli og løypa til Tovatna, Grugguskardet og Lontjønna. I 2007 ble uenighet om tillatelser og traséer. I 2009 ble det laget en ny trasé nordafor fylkesveien, men den var ikke tilfredsstillende for skiløperne, som fikk skitne spor og som måtte krysse veien flere ganger.

 

Derfor var det viktig for oss å få til en trasé på sørsida igjen. Det vanskelige området var parkeringsplass D og teigene rundt den. Etter mye diskusjoner ble det enighet om å følge den gamle traséen vest for parkeringsplass D. Det krevde tillatelse fra Gjelhaugen, og det ble ordnet iløpet av lørdagen. Øst for parkeringsplassen ble løypa flyttet til det området som kommunen har pekt ut som krysningspunkt over Olaf Liabøs teig. Løypa måtte da flyttes litt nedover i bakken, til et spor ved siden av Krokåtbekken. Det var en rute som grunneieren Bortistu kunne tillate, og som vi hytteeierne anså som en veldig god trase. Også fra løypekjørersynspunkt var den egnet.

 

Parkeringsplassen

 

Krysningen av parkeringsplassen var kanskje det vanskeligste. Thorvald Storli tillot at løypemaskina krysset parkeringsplassen, men kunne ikke avgi fast areal til løype på bekostning av antall parkeringsplasser. På en vanlig vinterdag vil dette bli en helt grei løsning. Men i sesongtoppene og spesielt i påska vil det bli bruk for alle parkeringsplassene, og da må vi dessverre regne med at løypekvaliteten ikke blir optimal på dette punktet. Men dette var det vi i praksis kunne oppnå. Kartet viser den traséen vi ble enige om på befaringen.

 

Da befaringen var unnagjort og alle var enige, ble det gitt klarsignal for rydding av gamle spor og nyrydding av den nye ruta langs Krokåtbekken og over Liabøs teig. Styret i Hytteforeringen benyttet da anledningen mens vi var i dalen til å starte med denne ryddingen. Bortsett fra noe småbuskas vi manglet redskap til å håndtere, ble vi faktisk ferdige med denne ryddinga. Vi beklager naturligvis at vi snøt ivrige hytteeiere for en hyggelig dugnad, men vi prioriterte å få ryddet spor før snøen kommer.