Slik får du raskere 3G i Storlidalen

Inger-Per_Vinje
MINIRUTER: Inger og Per Vinje hadde internett på hytta både på nettbrett og PC i sommer takket være miniruter. (Alle foto: Toralv Østvang)

Både Telenor og NetCom har oppgradert mobilmasta innerst i Storlidalen til 3G. Men ikke alle hytteeiere i området er fornøyd. Her er noen tips.

Storlidalen.no har de siste månedene fått henvendelser fra hytteeiere som er begeistret over at mobilnettet innerst i dalen er blitt oppgradert til 3G, men som opplever at ytelsen ikke helt innfrir forventningene.

I sommer prøvde vi ut noen produkter som kan bidra til bedre 3G-ytelse: et par 3G/4G-modemer med innebygd ruter-funksjon, samt ekstra antenne som forsterker signalet.

I tillegg har vi noen generelle tips til innstillinger som også kan være nyttige.

Internett på hytta

Men først ser vi litt på noen av alternativene som finnes for å bruke internett på hytta etter at man har fått tilgang til mobilt bredbånd via 3G eller 4G.

Det er mange måter å koble seg opp på mot mobilt bredbånd. Mange velger vel den enkleste måten, som er å bruke mobiltelefonen til å lese nettsider. Flere og flere av dem som publiserer på internett, har nå tilpasset nettsidene sine slik at det fungerer godt å lese dem på mobiltelefon og nettbrett også – inkludert Storlidalen.no.

Mobilmasta-500x400
MASTA: Her er mobilmasta som nå endelig gir 3G-hastighet på mobilnettet innerst i Storlidalen.

Men fortsatt er det mange nettsider som bare er designet for å leses på PC. Slike nettsider blir ikke omkomponert for å passe på mobil eller nettbrett, men bare forminsket. I praksis er de uleselige på en liten mobilskjerm, eller man må fikle med forskjellige fingerbevegelser på skjermen for å forstørre utsnitt av websiden.

Slike nettsider blir litt bedre hvis man ser dem på et nettbrett, selv om heller ikke det er optimalt. Men likevel er det trolig mange som ønsker å ta med seg et nettbrett på hytta som et alternativ til en PC. Har man nettbrett med plass for SIM-kort fra mobilleverandøren, er nettbrettet en ypperlig internett-enhet når man ønsker å bruke den i et område med 3G eller 4G, for eksempel i Storlidalen.

På mitt Telenor-abonnement har jeg nå tre SIM-kort, en Hoved-SIM til bruk i mobilen jeg benytter til daglig, en Tvilling-SIM til ekstra mobiler som jeg tidvis har inne til test, og en Data-SIM som brukes i nettbrettet.

NetCom har en lignende løsning, med henholdsvis Tvilling-SIM, Trilling-SIM og Ekstra Data-SIM.

Ekstra SIM-kort koster gjerne fra rundt 30 til 50 kroner per SIM-kort i måneden.

Nettbrett uten SIM-kort

Problemet er imidlertid at mange har skaffe seg nettbrett uten plass for SIM-kort. Man sparer gjerne 1000 kroner eller mer på å kjøpe seg nettbrett uten SIM-kortplass. Slike nettbrett er avhengig av få koblet seg opp til internett via et lokalt trådløst nettverk. Hjemme fungerer det bra, ettersom de fleste av oss nå har trådløst nettverk hjemme. Men det hjelper jo ikke når man kommer på hytta.

Hvis noen av dem som er med på hytta, har smartmobiltelefon, kan mobilen settes opp til å dele sin mobile bredbåndstilknytning med andre enheter, for eksempel med et nettbrett som mangler SIM-kort, eller med en bærbar pc.

På en iPhone gjør man slik: Åpne Innstillinger, pek på Delt internett, skriv inn ønsket passord og pek på knappen for aktivere delt internett. Deretter blir det trådløse nettverket synlig for andre i hytta med det navnet som mobilen allerede har fått, for eksempel «Toralvs iPhone 6s Plus».

På en Android-telefon – eksempelet her er en Sony Xperia Z3+ – gjør man følgende menyvalg: Innstillinger > Mer > Tilknytning > Innstillinger for flyttbar Wi-Fi-sone > Konfigurer trådløs sone. Her taster man inn ønsket nettverksnavn og passord, trykker på Lagre-knappen, deretter på Tilbake-knappen og klikker på Synlig-knappen. Prosedyren er muligens annerledes på andre Android-mobiler.

Men en slik internett-deling med mobilen kan være litt tungvint og upraktisk. Hvis den som har mobilen, tar den med seg på en fjelltur eller en tur på butikken, mister jo de andre internettforbindelsen.

Hvis man har nettbrett med SIM-kort, er det kanskje en litt bedre løsning, for det er ikke så stor fare for at noen tar med seg den på fjelltur.

Men uansett er det praktisk med en litt mer permanent løsning på hytta, gjerne i form av et 3G/4G-modem med innebygd ruter for deling av internett.

En løsning kan være en ruter av typen som både Telenor og NetCom kaller Miniruter. Man kan gjerne ha en slik til deling av 3G/4G-nettet hjemme, og da gjelder det bare å huske å ta ta den med på hytta, så får man delt mobilnettet der også.

Miniruter
MOBILT BREDBÅND: Her er en miniruter fra Telenor som gjør at flere på hytta kan dele den samme mobile bredbåndforbindelsen.

Man kan naturligvis ha miniruteren liggende fast på hytta, men husk at det er et abonnement knyttet til løsningen som man da betaler for uten å få brukt det annet enn når man er på hytta.

3G, ikke 4G

En faktor som kan virke inn på både hastigheten og signalstyrken, er at masta innerst i Storlidalen ikke er oppgradert til full 4G-kvalitet, bare til 3G, som i hvert fall er det som gjelder i skrivende stund. For noen typer mottakerutstyr kan dette være av betydning, mens det ikke skaper noen forskjell for en del annet utstyr.

Dekningskartene både til NetCom og Telenor gir klar beskjed om at «vår» mobilmast gir 3G-dekning, ikke 4G-dekning i hytteområdet innerst i Storlidalen – vi snakker hele tiden om masta som er plassert ved siden av Storlidalsvegen like før man kommer til Storli-skiltet når man kjører innover Storlidalen, altså omtrent en halv kilometer før snuplassen og parkeringsplassen innerst i dalen.

Telenor-dekningskart
TELENOR: Slik ser dekningskartet for Storlidalen ut hos Telenor. De fleste hyttene innerst i dalen ligger i 3G-sonen.

Det meste av resten av Storlidalen har 4G-dekning, og oppe i fjellet på sørsiden av hytteområdet i Storlia får man flere steder inn 4G-signal på mobilen fra masta lenger nede i dalen, ved Stenboeng/Dala, i stedet 3G-for signal fra mobilmasta ved Storligrenda. Dette gjelder for eksempel et stykke oppover mot Gråhaugen – og det slår for ordens skyld bare ut for dem som har ny nok mobil med 4G-støtte.

NetCom-dekningskart
NETCOM: Og slik ser dekningskartet ut på NetComs websider.

For visse typer utstyr, inkludert mobiltelefoner, kan denne overlappende 3G/4G-dekningen skape problemer.

Ett av testproduktene jeg tok med til hytta, var et såkalt LTE-modem fra Huawei. Det kinesiske selskapet er kanskje ikke så godt kjent blant folk flest, men som leverandør av utstyr for nettverk og telekommunikasjon er det faktisk størst i verden i sitt slag, med 150.000 ansatte. I Norge samarbeider Huawei tett med både mobil- og internett-tilbydere, og det er et stort antall Huawei-komponenter i mobilnettet både hos Telenor og NetCom.

Huawei-modemet som jeg prøvde ut på hytta, heter LTE CPE B593. Modellen er er par-tre år gammel, og det er senere kommet en modell kalt B593S, men om S-en i navnet signaliserer noen endrede tekniske spesifikasjoner har jeg ikke funnet ut av. Uansett er det så vidt jeg kan se oppdaterte varianter av dette produktet som både Telenor og NetCom tilbyr på sine nettsider under betegnelser som Stor 4G-ruter og Hjemmeruter. Jeg tar forbehold om at dette er nyere versjoner av det produktet jeg har prøvd ut og at funksjoner og betjening kan være noe ulik den enheten jeg har prøvd.

Huawei-ruter
ALT-I-ETT: Denne 3G/4G-ruteren fra Huawei henter ned internett-signaler til hytta og lager dessuten trådløst nettverk i hytta.

Enheten har flere oppgaver. For det første er den altså et 3G/4G-modem som laster ned og opp data fra og til det mobile bredbåndet. For det andre oppretter den et trådløst nettverk i huset eller hytta den er plassert i. For det tredje har den tilkobling for kablet lokalnettverk. For det fjerde har den et par USB-kontakter som gjør at man for eksempel kan tilkoble en skriver som alle i nettverket kan benytte.

Et skikkelig alt-i-ett-produkt, altså. NetCom markedsfører den med betegnelsen «4G Hjemmeruter» for opptil 32 samtidige brukere.

Vi plasserte den i vinduskarmen på et av vinduene som vender mot mobilmasta og startet hastighetstesting med store forventninger. Men de første resultatene var skuffende. Vi fikk rett og slett ikke noen ordentlig 4G-oppkobling i det hele tatt. Signalstyrken sto på én av fem streker, selv om vi kunne se rett bort på mobilmasta, 250 meter unna hytta.

Årsaken skulle vise seg å være det vi nevnte om overlappende 3G/4G-dekning.

Etter en del fikling i innstillingsmenyene i Huawei-modemet fant jeg løsningen. I internett-oppsettet kan man velge om modemet selv skal velge hvilken nettverksmodus det skal kjøre på, eller om det skal «låses» til enten 4G, 3G eller GSM. Hverken i Auto eller i 4G (her oppgitt som LTE Only) fungerte modemet ordentlig.

Min teori – som jeg senere har fått bekreftet fra NetCom – er at selv om det var et sterkt 3G-signal fra mobilmasta innerst i Storlidalen, detekterte systemet også et svakt 4G-signal fra annet hold og ble stående og forsøke å koble seg opp mot dette, selv om det var for svakt til å fungere ordentlig.

Etter enda mer fikling med oppsettet, inkludert restart av systemet, fikk jeg «låst» systemet til 3G (her oppgitt som WCDMA Only). Og da forandret alt seg.

Signalstyrken spratt opp på fem streker – som altså er maks – og det ble full 3G-fart i ned- og opplastingsmålingene. Litt avhengig av hvor i hytta vi plasserte Huawei-modemet fikk vi nedlastingshastigheter på fra 11 til 22 megabit per sekund (Mbps).

For en som har slitt i mange år med 2G/EDGE-hastighet på hytta i Storlidalen, sirupsfart på internett og mange mislykte forsøk på å oppdatere nettsidene til Storli Hytteeierforening, er 3G-hastigheten rett og slett en velsignelse.

Hastigheten vi oppnådde med Huawei-modemet samsvarer godt med testene vi har gjort direkte på to mobiler, en Apple iPhone 6 Plus og en Sony Xperia Z3+, i kombinasjon med det heftigste Telenor-abonnementet, Mobil XXL – SIM-kortet i Huawei-modemet er også knyttet til dette abonnementet. Jeg nevner dette fordi forskjellige abonnementer for mobilt bredbånd kan ha begrensninger som gjør dem uegnet til å teste hastigheten på det mobile bredbåndet. På dette abonnementet var hastighetsbegrensningen i sommer oppgitt til 50 Mbps, men ifølge Telenor-folk vi har snakket med, er det i realiteten ingen hastighetsbegrensning på akkurat dette abonnementet. Telenor har for øvrig nylig kunngjort at den tidligere hastighetsbegrensningen er opphevet. NetCom hadde for ordens skyld tre abonnementer da jeg sjekket i sommer som ble oppgitt å ha «fri fart».

Ekstra antenne utendørs

Huawei-modemet som vi har testet, har både intern antenneløsning og to små, eksterne antenner som skrus fast på baksiden. Hvis hytta ligger forholdsvis nær mobilmasta, er disse antenneløsningene mer enn godt nok.

Men hvis hytta ligger et stykke unna mobilmasta, kan en ekstern utendørsantenne gjøre underverker.

I sommer hadde jeg med en slik ekstern antenne med meg for å prøve på hytta. Eller mer korrekt: Jeg hadde med meg en plastboks der det var montert flere små antenner sammen inne i boksen. Til sammen gir disse antennene en løsning som kan utgjøre forskjellen på dårlig og bra internettkvalitet på hytta.

Testproduktet jeg hadde med var fra britiske Panorama Antennas. Viktigere enn merkenavnet er å spørre etter en antenneløsning som støtter MIMO-teknologien. Forkortelsen står for Multiple-Input-Multiple-Output og har litt forenklet å gjøre med bruk av flere antenner for å sende og motta flere radiosignaler samtidig.

Antenne-500x400
MIMO: Denne lille boksen inneholder flere antenner og sørger for bedre internett-mottakelse i hytta.

I målingene fant jeg ut at nedlastingshastigheten nesten ble fordoblet, fra snaut 12 Mbps til over 22 Mbps. Hastigheten på opplasting ble ikke påvirket av den eksterne antennen, men det er jo stort sett nedlastingshastigheten som avgjør om internettforbindelsen oppleves som rask eller ikke.

MIMO-graf
MED OG UTEN: Nedlastingshastigheten kan være vesentlig bedre hvis man bruker ekstern antenne.

Vær oppmerksom på at slike målinger av internetthastighet er som å skyte på levende blink. Mange tilfeldigheter kan spille inn. Ikke bare hvor nær man er mobilmasta og hva slags permanente hindringer som ligger i veien – hus, hytter, skog, landskapsformasjoner og alt annet som kan senke signalkvaliteten og redusere hastigheten, men også hvor mye annen trafikk det er på mobilnettet akkurat der og da. Jeg har innimellom hatt helt andre hastigheter enn de tallene jeg nevnte ovenfor, men det var tallene jeg fikk akkurat da jeg foretok denne målingen. Målingene ble gjort med programmet Nettfart, som leveres av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM), sjekk: www.nettfart.no. Tallene er gjennomsnittstall etter fem målinger i hver modus.

Konklusjonen er altså ganske klar: Selv med forholdsvis kort avstand mellom mobilmasta og hytta får man betydelig bedre resultat med ekstern antenneløsning.

Jeg har imidlertid ikke prøvd løsningen i en hytte der man virkelig sliter med dekningen, så jeg kan ikke garantere at dette vil løse problemene for alle og enhver.

Én av nettbutikkene hvor jeg har funnet Huawei-modemet som jeg omtalte ovenfor, er Dustin Norway AS, som tilbyr Huawei B953s-ruteren i pakkeløsning sammen med en ekstern antenne, som riktignok er en annen en den jeg har prøvd, men som trolig gir omtrent samme resultat, en antenneboks kalt Poynting Panelantenna. Samlet pris er i skrivende stund 3.490 kroner inklusive mva.

Sjekk denne linken:

https://www.dustinhome.no/product/5010794740/b593s-poynting-panelantenna

Kjøpt separat koster antenneløsningen 1.595 kroner, men på samme nettsted finner vi også en rimeligere MIMO-antenneboks til 945 kroner.

Et praktisk tips til slutt: Hvis man monterer en slik ekstern antenne på et rør over hyttetaket eller på hytteveggen, er det viktig at man prøver å holde antennekabelen til ruteren så kort som mulig. I stedet for å strekke denne kabelen gjennom flere rom i hytta for å nå frem til der hvor man har plassert ruteren, er det bedre å flytte ruteren til det nærmeste punktet der man kan få inn kabelen fra antennen. Hvis dette skulle føre til at ruteren havner på et uheldig sted i hytta i forhold til rommene der man ønsker å benytte trådløsnettet, for eksempel bak en mur, bak flere tykke vegger eller på feil side av bad og toalett, er det bedre å løse dette problemet med en repeater-løsning for trådløsnettet.

Kabel er best

Stadig flere av oss får mulighet til å jobbe på hytta. Jeg har gjort det fra tid til annen, inkludert deltagelse i morgenmøtet på jobben via webkonferanse, og jeg tillater meg å påstå at jeg jobber omtrent like effektivt på hytta som på jobben – uten at vi skal gjøre dette til en debatt om hjemmekontor er bra eller dårlig.

For at PC-arbeidsplassen på hytta skal bli så effektiv som mulig, er det flere muligheter til å optimalisere anvendelsen av det mobile bredbåndet. Det ene har vi allerede nevnt, altså å bruke en ekstern antenne for å forsterke signalet fra mobilmasta.

En annen optimalisering er rett og slett å ta konsekvensen av at kommunikasjon via kabel fortsatt går raskere enn trådløst. Jeg gjorde et eksperiment der jeg først målte hastigheten på en bærbar PC tilkoblet det trådløse Huawei-nettverket med PC-en bare en halvmeter fra modemet. Gjennomsnittlig nedlastingshastighet etter fem målinger var på 18,42 Mbps – flere av enkeltmålingene var på under 15 Mbps.

Så koblet jeg om til å bruke nettverkskabel mellom pc-en og Huawei-modemet. Da ble den gjennomsnittlige nedlastingshastigheten 23,76 Mbps, og det beste av alt var at også alle enkeltmålingene lå på 23-tallet, ingen under.

Omleggingen fra trådløs til kablet oppkobling ga derimot liten effekt på svartid/ping-hastighet og på opplastingshastighet.

Man kan naturligvis diskutere hvor mye en hastighetsforskjell på en håndfull megabit per sekund betyr i praksis, men alle monner drar. Altså: Har du mulighet for kabeltilkobling, kan det også være med på å gi bedre internettkvalitet på hytta. Men dette gjelder jo bare for PC-er. Nettbrett og mobiltelefoner har ikke port for nettverkskontakt.

Mobilnettet kan være ustabilt

Oppgraderingen fra 2G/EDGE-hastighet til 3G på mobilmasta innerst i Storlidalen er en velsignelse for hyttefeltene i området – og dessuten noe vi etter hvert kommer til å ta for gitt i så stor grad at vi snart har glemt hvor irritert vi var før oppgraderingen.

Likevel kommer vi nok også i framtida til å irritere oss over 3G-nettet vårt. For det er ikke til å komme forbi at vi til tider vil oppleve det som ustabilt og tregt. Mobilnettet er i høyeste grad en tjeneste vi deler med mange andre brukere, og vi må regne med at nettet til tider blir overbelastet. Dette kan inntreffe for eksempel i høstferien, vinterferien og påsken når flere personer i mange av hyttene surfer på nettet samtidig. Ikke minst det faktum at flere og flere bruker internett som TV-løsning, noe som til tider kan gi stor belastning på nettet.

Mobilmasta-topp500x400
3G: Mobilmasta innerst i Storlidalen ble i fjor klargjort for 3G, men altså foreløpig ikke 4G.

Mobilnettet i Storlidalen har også lett for å bli totalt slått ut under tordenvær om sommeren. Vi har jo opplevd at nettet har vært nede i opptil én uke om gangen i senere år, og det har vel vært flere tilfeller da nettet er blitt slått ut i slutten av uka og dermed vært dødt gjennom hele den påfølgende helga.

Noen av oss var så heldige at vi kort tid før 3G-oppgraderingen innerst i Storlidalen fikk tilgang til såkalt trådløst fastnett fra oppdalsfirmaet Vitnett AS, via en mast ved Ångardsvatnet. Les artikkel om denne løsningen her: http://www.storlidalen.no/2014/04/19/slik-er-det-a-ha-bredband-pa-hytta/

Jeg har fått spørsmål om vi nå vil si opp dét abonnementet, siden vi har fått 3G på hytta. Mitt svar har så langt vært at det ikke er aktuelt. Dette er en mer stabil internettløsning som vi nå har hatt i to år uten å ha opplevd et eneste tilfelle av nedgang i hastigheten. Så lenge det fortsatt er aktuelt å jobbe på hytta, vil vi nok beholde denne løsningen. Tiden vil vise om vi mener det samme når pensjonisttilværelsen slår inn.

Jeg slår kanskje meg selv på kjeften her, for tidligere i artikkelen advarte jeg mot at hvis man lar miniruteren ligge permanent på hytta, betaler man for et abonnement som man ikke får brukt når man ikke er på hytta. Det gjør man jo strengt tatt med trådløst fastnett også – eller andre løsninger man har permanent på hytta. Når jeg likevel synes Vitnetts løsning er akseptabel i denne sammenhengen, er det fordi de opererer med en egen hyttepris som er betydelig lavere enn for tilsvarende løsning i bolig.

Sjekk info hos Vitnett

Vitnett AS tilbyr for øvrig mange slags internettløsninger for hyttefolket i kommunen og har også nyttig informasjon på sine nettsider med tips til hvordan man får bedre internettforbindelse. Sjekk gjerne deres kundesenter her:

http://vitnett.no/kundesenter/faq/97-bredband

Comments are closed.