– Det er viktig å ha flere bein å stå på, sier Hallvard Storli, odelsgutten på Storli Gard. Han og kona Wenche er nå blitt varm i trøya i rollen som vertskap på Storli Gard.
De har gjennomført noen forandringer i driften av gjestegarden, men kjøttproduksjonen fortsetter som før. Stamkunder som har handlet førsteklasses kjøttvarer på Storli Gard tidligere, kan være trygge på at det kan de fortsette å gjøre.
Blant disse stamkundene finner vi en god del hytteeiere, både fra nabolaget innerst i Storlidalen og fra andre hytteområder i Oppdal. Dessuten selger Storli Gard en god del kjøttprodukter i Trondheim, særlig i ukene før jul. Den nye generasjonen på garden opprettholder tradisjonen med å være med på «Bondens Marked» på torget i Trondheim sentrum.
Storli Gard er lokalt også kjent som Negard, trolig fordi den er den nederste av gardene i grenda innerst i Storlidalen. Men forrige generasjon vertskap på garden bestemte seg for at Storli Gard-navnet egnet seg best i markedsføringen av gardens kjøttprodukter, basert på sau som har beitet i Storlidalen og dermed noen av de friskeste fjellbeitene i hele Norge.
Bassturøkt lammelår og en rekke andre kjøttprodukter har vært populære handelsvarer på garden i en årrekke. Når hytteeiere og andre i området ønsker seg noe ekstra godt å spise, kanskje fordi de får gjester på besøk, stikker de gjerne bortom Storli Gard og sjekker om det er noen delikatesser å få kjøpt. Og det er det alltid. (Tips: Hvis du ringer på forhånd, er sjansen størst for at du får kjøpt akkurat det du ønsker deg.)
Hallvard og Wenche har nå overtatt ansvaret for driften av garden etter Hallvards foreldre, Elin og Harald Storli, som har flyttet til Oppdal sentrum, men som fortsatt stiller opp med en hjelpende hånd når det er som mest travelt på Storli Gard.
Hallvard, som er 39 år gammel, overtok driften av garden i 2009 og fulgte opp med å overta ansvaret for turistdelen av virksomheten i 2010. Det betyr at han og Wenche kunne ha valgt å flytte inn i hovedbygningen på garden, der Elin og Harald bodde, men enn så lenge har de valgt å holde seg i kårboligen. Det betyr at det for det meste er turister, jegere og andre gjester du treffer på inne i hovedbygningen, selv om vertskapet naturligvis har en del av arbeidsplassen sin her inne i det store, okergule våningshuset som fungerer som et av blikkfangene der veien slutter innerst i Storlidalen.
Hallvards to år yngre bror, Terje, er bosatt på Vognill, noen kilometer fra Oppdal sentrum.
En av Norges største garder
Storli Gard ser kanskje i utgangspunktet bare ut som en litt over middels stor gard i forhold til de fjellgardene det er naturlig å sammenligne den med, men det er før man får se på kartet hvor stor utmarkseiendom som er knyttet til garden. Vi snakker om hele 60 000 dekar, som gjør Storli Gard til en av Norges største utmarkseiendommer.
– Garden har vært i samme slekt siden 1600-tallet, så det er klart at det er en stor arv å overta garden, svarer Hallvard på vårt spørsmål om han noen gang har hatt betenkeligheter med å påta seg odelsansvaret. – Det er et stort ansvar å forvalte eiendommen på en fornuftig måte og legge til rette for kommende generasjoner, fortsetter han, men er klokkeklar på følgende: – Jeg har alltid vært innstilt på å overta.
Generasjonsskiftet på Storli Gard har ført med seg noen forsiktige forandringer i forretningsmodellen for gestegarden, men forandringene går hånd i hånd med bevaring av tradisjoner.
Gjestegardsvirksomheten besto tidligere gjerne i å ta imot større grupper på minst åtte personer som bodde på Storli Gard mens de gikk på tradisjonelle fjellturer. Det nye vertskapet har hatt et ønske om at gjestegard-virksomheten i større grad enn før skal dra veksler på de store utmarksarealene som garden besitter. Og da er de to viktigste stikkordene jakt og hundetrening.
– Du kan godt si det slik at vi ønsker å dra utmarka mer inn i huset. Vi tilbyr blant annet en ny type jaktpakker der gjestene bor her i tre døgn om gangen, med full servering, og så er de ute i terrenget og jakter om dagen, forklarer Hallvard.
– Vi tilbyr også treningsopplegg for jegere med hund. Vi prøvde det i fjor høst og fikk veldig god respons, så det vil vi fortsette med. Jaktproduktene våre selger godt, og vi har hatt folk her både fra Østlandet, Vestlandet og Trøndelag, sier Hallvard.
Jaktpakkene er særlig knyttet til høsten, og det er først og fremst rypejakt det er snakk om. – Det er godt rypeterreng her i storlidalsfjella, vet du. Rypa har greid seg bra her fordi vi har lagt opp til en forsiktig avskyting, forklarer Hallvard.
På etterjulsvinteren er det populært å bo på Storli Gard mens man deltar i trening av jakthund.
Kjernevirksomheten: sau
– Kjernevirksomheten her på Storli Gard er likevel sauedriften, og den er like omfattende som før, forteller Hallvard.
I år hadde garden 170 vinterforede sauer, og i lammesesongen, som vanligvis starter første uka i mai, var det 161 sauer som fikk lam.
Saudriften er kjernen i den store kjøttproduksjonen som foregår på garden. I kjelleren under hovedbygningen bygde Hallvards foreldre opp et stort, moderne og superhygienisk produksjonskjøkken der man ikke kommer inn uten hvit frakk, hodeplagg og plastsokker på beina.
– Som før tilbyr vi først og fremst bassturrøkt lammelår, som er spesialiteten her på Storli Gard, forklarer Wenche.
– I tillegg går det mye i pinnekjøtt og fårikål, og vi har også begynt å foredle indre- og ytrefilet av lam.
En annen spesialitet i kjøttproduksjonen på Storli Gard er karbonader produsert av en blanding av kjøtt fra lam, elg og moskus i forholdet 70 prosent lammekjøtt og 15 prosent hver av kjøtt fra elg og moskus.
Man kan også få kjøpt vanlig lettrøkt lammelår, altså ikke bassturøkt, om man foretrekker det, og i noe begrenset omfang tilbyr garden også fenalår.
Garden har dessuten samarbeid med andre, for eksempel Småbruket på Lønset, der man har utviklet en rekke produkter basert på egen urteproduksjon. Storli Gard benytter urter fra Småbruket i matproduksjonen.
Ingen finanskrise i Storlidalen
På spørsmål om hvordan finanskrisen, som herjet omtrent på den tiden det nye vertskapet var klar til å overta på Storli Gard, har virket inn på virksomheten, er svaret fra Wenche og Hallvard samstemt: – Vi har ikke merket noen finanskrise i det hele tatt. Salget går jevnt og trutt. Vi selger kjøttproduktene våre akkurat som før, fra garden, på Fårikålmessa på Oppdal om høsten og på Bondens Marked i Trondheim.
– Men den aller beste markedsføringskanalen er faktisk jungeltelegrafen, tilføyer Hallvard og trekker frem hyttefolket som en trofast kundegruppe. Foruten kjøttprodukter kjøper de også en god del ved, for vertskapet på Storli Gard driver også en omfattende vedproduksjon.
Storli Gard er også medlem av Fellesskapet Luggumt i Oppdal. Luggumt representerer 13 kvalitetsbedrifter innen overnatting, bespisning, kunst, håndverk og opplevelser. Mer informasjon om Luggumt finner du her.
Hallvard har for øvrig jobbet i mange år i Maskinkompaniet på Oppdal og har høstet erfaring som gjør at han kan tilby tjenester innen graving av veier og hyttetomter – han har godkjent ansvarsrett for slikt arbeid. Dessuten har han forskjellige typer grusmasse å tilby til dem som driver med hyttebygging og opparbeiding av tomter.
Da kan vi vel like gjerne ta med ytterligere et virkefelt: arbeidet med å kjøre opp skiløyper i Storlidalen. Hallvard er en nøkkelperson i arbeidet som utføres i regi av Storlidalen Løypelag, i og med at det er han som kjører løypemaskina – i tillegg er det flere naboer som er med på løypeoppkjøringen med snøscooter.
– Det er en trivelig jobb, men «arbeidsplassen» er nok litt utdatert, sier han, med henvisning til den teknisk dårlige standen som den gamle løypemaskina befinner seg i – og håpet om at løypelaget en dag skal finne en mulighet til å anskaffe en ny.
En familiearbeidsplass
Like fullt er løypemaskina rett som det er arbeidsplass for hele familien. Kona Wenche har vært med på mange løypekjøringsturer rundt Høa, og i vinter var en ny «medarbeider» med på flere løypekjøringsturer i fjellet: datteren Heidi, som nå er vel et halvt år gammel.
– Heidi representerer jo neste generasjon i en familie som har drevet denne garden i 400 år, så kanskje hun overtar etter oss når den tid kommer, hvis vi steller godt med henne, sier Hallvard. Kona Wenche nikker og er så enig.
Wenche kommer langveisfra, fra Kristiansand, men etter å ha pendlet til Storlidalen i 4-5 år og bodd her fast i snart tre år, er hun i ferd med å bli en rotfast storlidaling. Bortsett fra dialekten da – den er fortsatt syngende sørlandsk.
– Men det har faktisk ikke vært så stor overgang fra Kristiansand til Storlidalen som mange kanskje kunne tro, sier hun. – Selv om det er litt mer snø og litt lengre vinter her, tilføyer hun.
Telefonnummeret til Storli Gard er 72 42 37 14. Du kan også komme i kontakt med vertskapet på gården via e-postadressen post@storligard.no. Mer informasjon finner du på www.storligard.no eller via link her på internett-sidene til Storli Hytteeierforening.