En fin og lett vintertur med nydelig utsikt.
Dagens tvist er å ta av vestover fra skuterløypa som går opp Grugguskaret, og få både viddefølelsen og et langvarig nærstudium av vakre Innerdalsporten.
I dette området er det lite trafikk, og sjeldent andre skispor enn mine og Bente Rasmussen sine. Her har jeg faktisk sett jerv på nært hold. Det var så sterk vind at han verken luktet eller hørte oss, og synet er visstnok så som så. Til å vralte hadde den et elegant ganglag.
Løypa er tegna rundt og ikke oppom Gråhø – eller Gråhaugen som det står på kartet, jeg vet ikke hva som er rett.
Det er fullt mulig å ta en tur opp for et vakkert blikk over Storligrenda, men det er ikke det som trekker meg opp til dette området. Det er det flate men små-kuperte rygglandskapet som strekker seg vestover.
Det gir en morsom følelse av å bevege seg i terrenget når en smyger seg opp en «dal», gjennom et «pass» og over en «rygg». Kanskje jeg egentlig leker jerv? Høydeforskjellene er bare 4-5 m, men det er nok til at man føler seg «nedi» i søkkene, og får vidsyn på ryggene.
Utsikten vestover er verd turen alene, med Storlidalens signaturtannrekke: Innerdalsporten, Storsalen, Kringelhøa.
Til slutt gjelder det å finne et dalsøkk som fører deg ned til Tovatna og oppkjørt løype for retur.
Midtvinters er dette en tur i skyggen, så den er mest fristende hvis det er overskyet og ikke sol noe sted. På våren er det sol her, som overalt ellers. Da er det mange små daler som egner seg for sofa og solfaktor, helt alene.
God tur!
Så flott skrevet, Frode! 👍🏻 Kjente jeg «var der» når jeg leste det. En ofte benyttet turløype med, og uten pulk i fire generasjoner har vi gått der. Sannsynligvis også krysset sporene dine. 😉
God helg!