Turtips: Bårdsgårdskammen

Bårdsgårdskammen

Bårdsgårdskammen – en fin søndagstur!

Bårdsgårdskammen er en fin tur for søndagen, når en ikke har så mye tid til tur før en skal hjem. Da kan en få både litt motbakketrim, en liten topp (nesten bare en skulder), og faktisk også litt skikjøring hvis snøen er god.

Ta av fra maskinløypa i Halsen omtrent ved postkassen, og gå rett på, rett østover. Det er bedre å gå rett på den vestvendte ryggen enn å følge sommerstien.

Den vestvendte ryggen er som oftest avblåst, mens den nordvendte skrålia hvor stien går er et leheng for vestavinden, og kan lett være skredfarlig.

Litt arbeid, litt bratt og noen høydemeter (350 fra Halsen) er det oppover ryggen, men med feller under skiene er det bare en jobb.

Man er oppe i utsikten etter en stund.

Det eneste problemet er at det som ser ut som toppen aldeles ikke er det, det er bare den første av to luretopper man må innom før den tredje og ekte toppen. Etter den første luretoppen er det meste av stigninga unnagjort, da går det mere flatt eller bølget bortover ryggen. Oppe på ryggen er det tidlig sol, og man har området ganske for seg selv, så det er en nytelse å gå der.

På selve toppen er den en varde og fin utsikt ned i dalen. Der nede går det en tynn vei hvor det kjører små biler. I vest er det den klassiske Storlidals-tanngarden. Og nordover dominerer de bratte veggene på Gjevillvasskammen.

Jeg kan ikke lokke med Mount Everest-følelsen, men ville vært litt mye å forlange på en tur før søndagshjemfart. Alle som har Bårdsgårskammen som mål kan glede seg over er at de ikke har Bårdsgårdskammen som delmål, og egentlig skal opp de drøye bakkene mot Okla. 

Da er det bedre å gå rett på returen med 350 nedoverhøydemeter (heter det dybdemeter da?). Man kan man ta samme rute som opp, og da kan det bli fin skikjøring nedover ryggen igjen.

Men det ofte litt avblåst og litt bratt og glatt for fjellski, så det er ikke førstevalget mitt. Jeg liker heller å dra ned nordover, ned det slake amfiet og gjennom den flotteste åpne bjørkeskogen ned mot Gråhaugtjønna

Der snakker vi nesten alltid fin kjøring, for det er også et leheng for vestavinden. Der er det imidlertid ikke skredfarligbratt, bare artig. Fra bunnen av bjørkebakken er det bare å tråkke seg over myrene og koble seg på maskinløypa fra Vassenden til Halsen, og komme seg hjem.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.