Turtips: Høa

Høa utgjør endeveggen i Storlidalen med ofte gode snøforhold!

Høa utgjør endeveggen i Storlidalen, og den virker som en stor snøfanger som tapper snø ut av nordvesten, Derfor er det ofte gode snøforhold på den sida av fjellet som vender mot Storli.

Det er lett å bli fristet av den brede hvite endeveggen. Toppen ligger også ganske nær Storligrenda, bare ca 5 km og  600 høydemeter, en totimers tur for mange. Noen kan kanskje tenke at det er så mange store topper i Storlidalen at det er bortkastet å dra på lille Høa, men det er feil: Høa ligger midt i kransen av store fjell, så det er ikke mange steder man ser så mange fine fjell så godt med så lite innsats. I tillegg ser man Storligrenda, gårdene og hyttene ovenfra, det er artig.

Kartet viser så mange alternative ruter at det kanskje blir for mye.

Men for å starte med én mulig trase, den som er sterkt rosa på kartet. Den starter fra veiløypa til Tovatna, like vest for brua over Lona.

Det er sti der om sommeren, og om vinteren er det nesten alltid brede fine randospor helt fra veien og opp. Standardtraseen er å følge sommerstien.

Det er ikke bratt noe sted, men kanskje litt langdrygt. Det er også et par luretopper, og man tror at man snart er på toppen flere ganger underveis. Men det er lett å finne fram, og det er bare å smøre seg med tålmodighet.

Returen kan godt gå i samme spor som oppturen, men på kartet er det tegnet en vei utenom tråkkasporet, litt lenger nord. Den går oppå ryggen nordover fra toppen helt til det laveste punktet. Så snur den ned midt i det store amfiet. Det er så fin skikjøring!

Rikelig med snø, ikke for bratt, ingen hindringer! Til slutt må man improvisere en vei ned i noen daler og over Lona, så tar man maskinkjørt løype tilbake til Storli.

Det er flere fine alternativer. Kartet viser en fin rute lenger sør, langs kanten mot veien til Tovatna. Veldig fint! Det er sørvendt, så der er det mange store solparaboler til påskebruk. En annen variant er å gå Høa-rundt-løypa opp til det flater ut etter Kolla. Derfra kan man gå sørover igjen på skrå opp lia mot toppen. Dette er slakere enn normalveien, og det er lettere å holde humøret oppe for det er ingen luretopper.

Selve lia er som et stort amfi som har så slake sider at det ikke er noe problem med rasfare på de store flatene. Men det er en bekkedal som går opp mot toppen, og der er det ofte fonn. Det er nok klokt å unngå fonnedalen, og enten gå på den brede ryggen sør for fonna (slik det er tegnet på kartet), eller gå i den store flaten nord for fonna. Nedturen bør man ubetinget ta i den store flaten.

Nytt av året er en maskintråkket trase fra veien til Tovatna og over Høa-ryggen mot Kolla.

Den er designet, ryddet og utviklet av Olav Helgemo og Hallvard Storli, og den var oppkjørt siste helga i januar.

Den er fin som anmarsj til Høa-toppen, men også som et turmål i seg selv. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.