Storbekkhøa – et av Storlidalens fineste fjell!
Storbekkhøa er et av Storlidalen fineste fjell, på så mange måter. Blant annet er det et populært toppturmål, med fin utsikt og masse fin skikjøring.
Men dagens turtips er «bare se, ikke røre» Storbekkhøa. Gå rundt i stedet! Det er fin variasjon for de som allerede har vært på toppen, men også et godt alternativ for de som liker bortoverturer bedre enn skikjøring og bratte nedoverbakker.
Turen rundt Storbekkhøa er veldig variert. Storbekkdalen er vid og lys og ofte lun. Det er en åpenbaring å komme opp i skaret mellom Storbekk- og Halsbekkhø, med plutselig overgang fra åpent og lyst til et bratt landskap med digre fjell som Neådalsnota.
Baksida av Storbekkhøa er skyggefull og nifs, men heldigvis ganske fort gjort. Biten vest for Storbekkhøa er kupert og fullt av fine små steder.
Derfra er det Storsalen og Innerdalsfjellene som utgjør utsikten.
Dette er turen for de som liker å leke Bergensbanen, som slynger seg gjennom terrenget, opp daler, over pass og rundt fjell. Turen egner seg også for introverte som vil unngå tilfeldig småprat.
Turen kan naturligvis gåes begge veier, men hvis poenget er å unngå vanskelige nedoverbakker så er det best å starte opp Storbekkdalen.
Det er flere muligheter opp, blant annet den håndtråkka løypa fra toppen av Krokåtveien, eller randotråkket fra Bortistu.
Når du kommer opp i dalen så lar du toppturfolket gå for seg selv opp på ryggen, og nyter heller flatene innover dalen på egen hånd. Storbekkhøa er ganske fin nedenfra også!
Oppi skaret må du ta deg tid til å nyte synet av Neådalsnota før du bikker deg ned til Namnlausvatnet
Det er bra å holde avstand til den bratte nordveggen til Storbekkhøa, pga rasfaren. Fra Namnlausvatnet går du vestover opp til det neste lille vannet, og så opp over haugene og i retning Lontjønna. Denne biten er litt rotete og knausete og skrå. Sats på å holde hovedretningen sørvestover mot Storsalen, så får heller terrenget bestemme detaljene. Målet er å komme til en bred dal som går mellom toppene 1201 og 1248, og som fortsetter nedover mot Lontjønna. Denne nedkjøringen er ofte veldig fin, for dalen er veldig slak og jevn, og har ofte fin og myk snø. Nede ved Lontjønna venter ofte maskintråkka løype, og da er nedkjøringen mot Storli en lek.
Denne turen er omlag 2 mil, og går i områder med lite folk og lite mobildekning, så dette er en ordentlig fjelltur hvor man må være utstyrt for å klare seg selv. Dunjakke, sitteunderlag, mat og varm drikke, kart og kompass, stormsekk er noe man bør tenke på. For min del må jeg ha to matstopper på en så lang tur.