Vintersesongens siste turtips: Storbekkskuldra

Går det an å gå på topp tur uten å gå på toppen?

Javisst! Dagens turtips er å legge turen til skuldra på vestsida av Storbekkhø, og la være å gå på Storbekkhø.

Men hvorfor la være å gå på Storbekkhøa? Det finnes ulike grunner. Noen liker skigåing bedre enn skikjøring, og da er kjøringen ned fra selve Storbekkhøtoppen ingen belønning men heller en straff. Andre synes det er fint med fjelltur men synes det er like fint med 200 færre høydemeter.

Andre igjen synes det er objektivt fint på Storbekkhøskuldra, så åpent og fritt og stort. Og ikke minst at det er fint å lunsje i toppen av den deilige dalen ned mot Lontjønna, og kjøre ned dalen etterpå. Nå i koronatida er det kanskje også noen som foretrekker å holde minst 1 meter til andre, og det pleier å være mulig på Storbekkhøskuldra. 

Jeg har gått turen mot sola, med start opp randosporet fra Bortistu, opp myrene og over Litjbekken og Storbekken inn i Storbekkdalen. Så går turen opp ryggen, og der liker jeg å holde venstresida og tråkke spor selv gjennom de koselige små dalene.

Deretter går turen opp en lang rampe opp mot skuldra. Denne rampa  har ofte fin snø som kan være morsom å renne ned hvis man går turen motsatt vei. Men selv har jeg rent fra skuldra i retning Tohatten og ned i dalen som fører til Lontjønna.

Øverst i den dalen er det ei diger fonn med solparaboleffekt, og der kan det være fint å lunsje. 

På vei ned dalen går det an å gjøre noen svinger i nysnøen før en treffer oppkjørtløypa rundt Høa. Den løypa byr jo også på morsomme nedoverbakker på vei hjem.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.